Før 1800

I jernalderen lå gården Åros i den nordlige delen av strøket, ikke langt fra elva.

På 1600-tallet ble Vaterlands Storgade anlagt (i dag Storgata). Den svingte inn Brugata – Storgatens nordre del ble ikke anlagt frem til Akerselva før Nybrua åpnet i 1827. Storgaden ble regnet som en forstad.

Navnet Husmannsområdet kommer fra generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757), som i noen år fra 1732 eide Ankerløkken, og som også har gitt navn til Hausmanns gate. Strøksnavnet er lite kjent, slik det ofte er med navn på strøk nær bysentrum som er dominert av handel og arbeidsplasser.

Christiania Tugthus åpnet på et 18 dekar stort område som i dag er Arbeidersamfunnets plass i 1741, med flere bygninger og mur rundt området. Hovedbygningen i barokk stil var en av de største og fineste bygningene i byen. Tiggere, omstreifere, løsgjengere, prostituerte, gjenstridige Tjenesteytende havnet på tvangsarbeid på Tukthuset. Institusjonen var i drift til 1938, de senere år som landsfengsel for kvinner (inntil dette flyttet til Bredtvedt). Bygningen ble revet i 1940-årene. Deler av tukthusmuren er bevart i politihuset fra 2000, ved inngangen fra Calmeyers gate, og i restauranten som ligger rett overfor.


1800-, 1900- og 2000-tallet

Storgaten ble innlemmet i byen ved at gårdeierne fikk handelsrett i 1794. Hausmannskvartalene ble innlemmet i byen i 1838, Ankerløkka i 1859.

Midt på 1800-tallet besto området av Fru Anckers løkke (nordøst) og Youngs løkke. Stadskonduktør Chr. Grosch utformet et reguleringsforslag for Youngs løkke i 1839, og i 1846 vedtok kommunen en regulering som også innebar gatenett over hele Hausmannskvartalene. Fra 1855 ble det reist leiegårder og næringsbygg langs Torggata, et av de tidligste typiske østkantstrøk med blanding av bolig og næring i egne gårder og i gårdsrom (reperbane, sjokoladefabrikk, bryggeri, garveri, høvleri, hattefabrikk m.fl.).

I 1900 bodde 140 av de 343 jødene i Kristiania i Jacob menighet, som omfattet Hausmannsområdet og Grünerløkka opp til Nordre gate, i 1910 var andelen på sitt høyeste med 43 % (294 av 688). Synagogen i gårdsrommet i Calmeyers gate 15 (i dag museum) ble åpnet i 1921. Arkitekt Erik Fjeld tegnet synagogensom ble bygget etter ortodoks tradisjon med separate innganger for kvinner og menn. Over 200 menn kunne få plass i den store salen. Damegalleriet oppe hadde plass til 100 kvinner. 

I 1889 kom Calmeyergadens bedehus (senere Calmeyergadens Misjonshus), den gang byens største forsamlingslokale, mye brukt til konserter i tillegg til religiøse møter.

Håndverkergården, Mariboes gate 11, bygget 1872 var Mariboegaden Latin- og realskole, senere Heltberg studenterfabrikk og Elvebakken videregående skole.

Fra 1905 ble det etablert ni private kinoer i strøket, de fleste av dem ble nedlagt etter at den kommunale kinoen kom i 1914. Det ryktet Hausmannskvartalene hadde som forlystelsesstrøk med spise- og skjenkesteder og andre underholdningstilbud holdt seg utover 1900-tallet.

Ved Arbeidersamfunnets plass kom Torggata Bad, bygget 1922-28 i nyklassisistisk stil og i 1934-41 ble Samfunnshuset bygget i funksjonalisme, begge kjente bygninger.

1960- og 70-årene og utover i 80-årene var en periode med fysisk forfall og lavere status for mange av leiegårdsområdene på østkanten, også i Hausmannskvartalene. 

I 1987 registrerte Oslo Byes Vel bygningene i strøket som grunnlag for senere opprustning. Strøket ble bestemt byfornyet på 1980-tallet, men vedtaket ble ikke satt ut i livet da. Et forslag midt i 1980-årene om å legge glasstak over Torggata ble heller ikke gjennomført.

Politiet hadde en egen aksjon i strøket i 1990-årene, der kriminell spillevirksomhet og annet ble trengt tilbake og strøket ble tryggere å bevege seg i. Fra 1980-årene kom nye kontorbygg (Calmeyers gate 1) og fra slutten av 1990-årene begynte nybygging av boliger.